Hei igjen!
Nå er det kjempelenge siden sist vi blogget, men dere kan glede dere til mange spennende innlegg i nærmeste fremtid! Vi skal nemlig begynne på et prosjekt om etnografi og talemål. Vi skal blant annet ta opp samtaler i forskjellige situasjoner, og mens vi snakker med forskjellige "grupper" vi tilhører. Vi skal analysere for eksempel hvordan vi snakker og hvem som styrer samtalen når vi snakker med foreldrene våre, vennene våre, treningskameratene våre osv. Og selvfølgelig kommer vi til å legge ut noen eksklusive smakebiter til dere lesere.
Men først; det er alltid lurt å holde styr på de ulike begrepene, så her har dere en liten oversikt:
Etnografi er en vitenskapelig beskrivelse av folkeslag og deres kultur og levemåte. Den beskriver og sammenlikner skikker, vaner, religion, økonomi osv.
Ofte brukes ordet etnografi synonymt med sosialantropologi. Den vanligste måten å skille mellom de to begrepene er ved å betegne selve beskrivelsen og analysen av folkegruppene som etnografi, mens den sammenliknende delen betegnes som sosialantropologi.
Dialekt - av Yvonne:
En dialekt er en variant av et "hovedspråk", og den snakkes av en del av befolkningen som bor på samme sted. Dialektene i Norge oppstod fordi landet er rikt på høye fjell og andre naturlige hindringer, slik at det tideligere var vanskelig å kommunisere med folk i andre deler av landet. På den måten utviklet språket seg ulikt i de forskjellige delene av Norge, og dialektene har fått karakteristiske kjennetegn som gjør dem lette å kjenne igjen. Likevel har de nye reisemåtene og den nye teknologien (som gjør det lett å kommunisere med folk over hele landet), ført til at noen språklige kjennetegn som tideligere var knyttet til en dialekt, har spredt seg utenfor det originale området. For eksempel har den tjukke l-en fra Halden-området spredt seg utover østlandet, og stadig flere får skarre-r.
 |
| Bildet er hentet her |
Geolekt - av Fanny:
Geolekter betyr geografiske talemålsforskjeller, eller talemålsvarianter som er knyttet til et bestemt geografisk område. Geolekter oppstår som regel på grunn av fysiske hindringer - det som skaper skiller mellom dialekter er først og fremst stor geografisk avstand eller naturformasjoner, for eksempel høye fjell og ugjennomtrengelige skoger eller sumpområder, som vanskeliggjør all slags kommunikasjon. Først nå med dagens massemedier, ikke minst de elektroniske, at vi for første gang i historien er i stand til å kommunisere med hvem som helst uten hensyn til fysiske hindringer eller avstand.
Språkforskere bruker ofte dialekt når de egentlig snakker om geolekt, ordet har altså samme betydning som dialekt i tradisjonell forstand.
Geo-:
Forstavelse som betyr "jord"; fra gresk ge, "land"
Etnolekt - av David:
Etnolekt er et talespråk som snakkes i en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag (etnisk gruppe). En etnolekt oppstår når språkbrukerne blander ord fra morsmålet sitt inn i andre språk.
Kebabnorsk er et en etnolekt hvor arabere har benyttet ord og utrykk fra sitt morsmål inn i språket de må lære seg, fordi de har flyttet dit. En slik etnolekt kalles multietnolekt.
Multietnolektene henter ordforråd blant annet fra arabisk, berbisk, urdu og spansk. Ofte vil de som bruker multietnolekter også kunne snakke ”vanlig norsk”. Multietnolekten bruker de for å signalisere hvem de er og hvilken gruppe de identifiserer seg med.
Sosiolekt - av Haroun:
Sosiolekt er en språkmåte som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til samfunnsklasser.
I motsetning til dialekt er sosiolekt ikke definert til et geografisk område. I noen byer kan sosiolekter likevel bli definert innenfor et geografisk område, fordi de ulike samfunnsklassene bosetter seg på samme sted. Det er litt uklart, det er ikke uvanlig å veksle mellom dialekt og sosiolekt avhengig av hvilken situasjon det brukes i. Sosiolekter er avhengig av sosial status, alder, politikk og noen ganger bakgrunn.
Idolekt - av Adrian
Idiolekt er en spesiell type standardspråk hos en individuell. Det kan beskrives som en særegen talemåte til en enkelt person.
Det blir uttrykket spesielt gjennom særegne mønster til et eget vokabular, grammatikk eller en spesiell uttale på ord som er spesiell for enkeltpersonen. Det ble oppfunnet ved å sette sammen kombinerte strukturer av ordet dialekt.
Idiolekten til en person kan karakteriseres ut ifra beboende egenskaper hos personen. Bortsett fra dette kan drivkraften til idiolekten være andre grunner som for, eksempel miljøet.
