10.06.2011

3 av diskursgruppene mine

Her er en liten presentasjon av 3 av diskursgruppene jeg deltar i:



 
Gruppene:
Familien
Dacing crew
Vennegjengen.



Ruudene:

Mamma, pappa, Hannah, Elina, Ada og Emil. Vi er jo biologisk tilknyttet til hverandre, og omgås av den grunn.

Min rolle i familien er veldig tilbaketrukket. Alle i familien er veldig utadvente og har derfor mye a snakke om når vi for eksempel møtes til søndagsmiddag. Derfor er det sjeldent jeg kommer til i samtaler, som gjør meg en mer stille person og en flink lytter.



Freaksene:

Margret, Caroline, Fanny, Kaja, Valdemar, Erik, Marius, Kriss.

Dette er venner jeg omgås mye med på skolen. Her på Sandvika startet jeg uten å kjenne så mange, men nå har jeg blitt bedre og bedre kjent med mine klassekamerater. Vi har mange like interesser som er en stor grunn til at vi henger sammen.

I denne gruppen føler jeg mer " med" enn hjemme, med tanke på snakkemengde i samtaler. En stor grunn til det kan jo være at jeg lager ofte mye vitser. Med andre ord så føler jeg at jeg er en slags " klovn" i gjengen.



Dancing crew:

Hanna, Fanny,Odd, Ada, Ea og Johan.

Vi har danset sammen i snart 11 år. Dratt på turer og opptred sammen mange ganger. Derfor har vi blitt veldig gode venner. Her føler jeg meg mer avslappet i væremåte, men er samtidig "klovn".




FAnnys samtale rundt middagsbordet.

Ved middagsbordet!
Mor, far, Mille, Maja og Fanny sitter rundt bordet og spiser. Du hører konstant smatting og kniver og gafler som møter tallerkener.
De har flere emner de prater om. Mor prøver hardt å vinkle samtalene mot politikk. Obama og Osamah er et av temaene. Midt i opptaket, oppstår det en konflikt fordi lillesøster har vansker med utale av -s. Hun blir sint når faren tar det opp, kritiserer det og blir sur selv.
Du merker at de er veldig klar over at deres samtale blir tatt opp, ved at de for eks. starter med å spørre om hun har begynt å ta opp. Siden de sitter ved middagsbordet, er det vanlig å være sosial og snakke med hverandre. De snakker rett og slett bare for å snakke.
Mor i familien ville jeg sagt styrer samtalen. Hun bringer nye temaer på bordet( bokstavlig talt). Far prøver innimellom å komme med noen morsomheter, men mislyktes.

-- David

03.06.2011

Samtale fra 17. mai

Heihei!

Her kommer en litt mer omfattende analyse av en samtale. Samtalen på tatt opp på en grillfest hos min venninne Amalie på 17. mai. For å få en naturlig samtale bestemte jeg meg for å ikke fortelle om at jeg tok opp samtalen på forhånd (og til dere som lurer; JA, jeg har loven på min side: "Vi har i dag ingen bestemmelse som direkte rammer det å gjøre hemmelig opptak av en samtale man selv deltar i. Det er heller ikke i seg selv straffbart å offentliggjøre et slikt opptak. Hemmelig opptak og/eller offentliggjøring av egen samtale vil imidlertid i visse tilfeller kunne straffes etter andre bestemmelser." (Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/19971998/otprp-nr-55-1997-98-/5.html?id=159066)). Det fungerte veldig bra, og jeg fikk spilt inn hele 2 timer med noe som for oss var en normal samtale. Men siden de andre ikke visste om opptaket, ble det snakket om en del private ting, og de har jeg fjernet fullstendig fra analysen. Det kan kanskje føre til at den har noen hull og mangler, men man må jo verne om privatlivets fred.





Presentasjon av diskursgruppen
 Diskursgruppen jeg har teipet samtalen til kan vel beskrives som en (relativt) normal gjeng med venninner. Gruppen består av 12 medlemmer, og de fleste av oss har kjent hverandre siden barneskolen, men det var først på ungdomsskolen vi ble en ordentlig "gjeng". Alle går i førsteklasse på videregående, og vi er spredt ut over Sandvika, Rud, Rosenvilde, Dønski og Valler.

Samtalene våre har ofte ganske normale temaer, men de plutselige sprangene fra et tema til et helt annet gjør at helheten virker ganske merkelig. Under kan dere høre et eksempel der opprinnelig ble snakket om spøkelseshistorier, men plutselig tok samtalen en helt ny, uventet vending.




Et kjennetegn ved denne diskursgruppen er at det av og til kan bli litt mange samtaler samtidig. Det kan nok forklares med at medlemmene er 12 jenter. Resultatet av alle de parallelle samtalene kan fort bli at man ikke klarer å følge med på noen av dem:



Det er heldigvis lettere å henge med i virkeligheten enn det kan virke som i dette klippet. Likevel må man nok være en del av vennegjengen for å kunne være en deltaker i diskursgruppen. En person som ikke kjenner oss eller som ikke har vært med på tideligere jentekvelder, bursdager ol., ville helt sikkert til tider ha følt seg som en outsider hvis han prøvde å bli en del av vår diskursgruppe. I tillegg er det en god porsjon intern humor som denne hypotetiske personen ville ha gått glipp av.


Diskursgruppens medlemmer
Anna er en blid og snakkesalig jente som er veldig glad i musikk. Hun er også min kusine, så hun er uten tvil det medlemmet i diskursgruppen som jeg har kjent lengst. Vårt slektskap har gjort at vi har hatt mange felles opplevelser, og vi har mange felles referanserammer. Dette spiller selvfølgelig inn når vi snakker sammen. Anna er av typen som ofte forteller historier, og hun kan plutselig begynne å synge eller nynne uten at det nødvendigvis har så mye med samtalen å gjøre. I dette klippet får dere høre et eksempel der Anna står for bakgrunnsmusikken:



Beate er en liten energibunt som snakker og ler veldig mye. Hun prater ganske fort, har en del blonde øyeblikk, kan oppnå overraskende høyt stemmevolum,  bruker en del ironi og sarkasme, og ender som regel setningene sine med et latterutbrudd. I tillegg er hun nysgjerrig, så hun stiller ofte spørsmål. Et typisk eksempel på Beate-snakk høres slik ut:



I tillegg kan Beate være ganske sta, og det merker man godt i diskusjoner. Der hun helst vil ha det siste ordet:



 Vilde er ikke fullt så snakkesalig som Anna og Beate, men hun bidrar som regel aktivt i samtalene likevel. I tillegg er hun en av dem som ler av vitsene mine uansett hvor dårlige de er, og det er bare én av grunnene til at hun sprer glede og positivitet i samtalene. Vilde er en jente som liker å tenke stort, og hun ser de store sammenhengene i livet:



Tuva er en fornuftig person som sier mye smart og morsomt. Hun er ikke av dem som snakker mest, men hennes bidrag til samtalen blir som regel husket. Av og til kommer hun med små, hjemmelagde "visdomsord", og her kan dere høre min personlige favoritt:

Det er så sant, så sant.

Nora er en person som både liker å fortelle, og å lytte til andre. Hun har flere interesser som er uttømmelig kilder til samtaler og diskusjoner. Blant annet er hun er stor fan av Tokio Hotel, og da er det jo også naturlig at hun snakker ganske mye om dem.

Mari L har sterke meninger, og derfor gjør hun seg mest bemerket når det er en diskusjon. Men hun forteller også ofte historier, og hun er (i likhet med Beate) flink til å bruke ironi.

Ellen er mer en lytter enn en skravlebøtte, men hun deltar likevel ofte i diskusjoner. Hun virker veldig interessert i det andre har å fortelle, for hun er av typen som ofte stiller oppfølgningsspørsmål. Denne egenskapen gjør at hun egentlig er den som holder samtalen i gang.

Mari Å er av typen som følger med på det som skjer rundt henne i samfunnet, og det gjør at hun introduserer flere spennende temaer til samtalen. En av hennes fortellinger om noe hun har sett, lest eller hørt kan fort være starten på en lang samtale.

Amalie har den siste tiden blitt nødt til å svare på mange spørsmål, for hun skal på utveksling til USA til høsten. Derfor blir hun spurt om alt fra vertsfamilie til om hun skal lage seg blogg, og hun svarer villig på spørsmålene og forteller om vertsfamilien og området hun skal til. Amalie deltar villig i diskusjoner, og hun kommer ofte med praktiske løsninger på problemer.

Amanda gjør alt like bra; hun forteller, lytter, diskuterer og stiller spørsmål. Hun har sterke meninger, og er flink til å argumentere, og hun gir gode råd om de fleste problemer.

Maria er glad person, og hun sier som regel ting som får alle til å le, enten det er vitser eller historier. I tillegg er hun (i likhet med Ellen)flink til å stille spørsmål, så hun er ofte den som fører samtalen videre.

Jeg bidrar for det meste med fakta og sammenlikninger, men jeg deltar ivrig i diskusjoner også, så lenge de er hensiktsmessige. Hvis derimot diskusjonen begynner å gli over til å bli to stykker som sier "nei!" og "jo" annenhver gang, eller hvis det er tydelige utsikter til en krangel, liker jeg å bytte tema på en fiffig og diskré måte:



Jeg er nok en av dem som misliker krangling mest, så jeg prøver å finne effektive måter å ende det på. Å bringe været inn i bildet funker alltid. Et annet eksempel, fra når det ble uenighet om det egentlig var en diskusjon eller bare spørsmål og svar:



Det er vel en måte å bringe samtalen videre på det også. Det letter i alle fall på stemningen!


Temaer
Som jeg nevnte tideligere, pleier vi å skifte ganske plutselig mellom ulike temaer. Da jeg begynte å ta opp samtalen, hadde vi akkurat satt oss ned for å spise dessert. Derfor handler den første delen av samtalen om mat. Videre begynte Nora å snakke om piercinger og tatoveringer, et tema som Anna, Beate, Mari L og Tuva ble med på å diskutere. Etter 10 minutter vendte Mari L samtalen over til bursdagsfeiringer, men det varte ikke lenge før Nora fortalte om et Tv-program, og plutselig snakket vi om det å reise på 17.mai. Helt ut av det blå introduserte Vilde et nytt tema:



Beate begynte å snakke om de rykningene man av og til får rett før man sovner, og derfra gikk temaet videre til det å gå i søvne. Mari og Anna hadde sett et program av Schrödingers katt, og de fortalte mye om det:



Siden det var ganske overnaturlige ting som ble tatt opp, ble det selvfølgelig en omfattende diskusjon etterpå, der blant annet jeg, Beate og Amalie stilte oss sterkt tvilende til at det var en gjenfødelse det var snakk om. Samtalen tok en midlertidig vending til Spotify og musikk, før den vendte tilbake til flere spøkelseshistorier. De neste temaene; Rebecca Black, Voe og de forskjellige bloggplattformene, kom og gikk temmelig fort, og plutselig snakket vi om filmene Ringenes Herre, Harry Potter og Avatar. Den samtalen ble avbrutt av at en irritert Beate ropte: "Kan vi ikke snakke om noe som faktisk finnes på ordentlig?", og hun fulgte opp sitt eget spørsmål ved å begynne å snakke om Chuck Bass fra Gossip Girl. Ingen hadde hjerte til å fortelle henne at han egentlig ikke finnes på ordentlig han heller.
Vi snakket også om mobbing, og det ledet oss til å snakke om Bryn barneskole (uten at det nødvendigvis er en sammenheng mellom de to temaene). Mobbing førte også til en kort samtale om psykologer:



Mat, karate, musikk, bussturer, og de forskjellige skolene og linjenes rykter ble snakket nøye om, før Beate og Maria fortalte en ganske morsom historie. Her er et direkte sitat fra bloggen til Beate der hun forteller:

"Har også funnet ut noe utrolig! Jeg og Maria så to ender vandre på et jorde, og vi tenkte "hvordan har de gått HELT fra vannet og til jordet". Men bare noen dager senere satt vi ved et vann, og tror dere ikke at endene kunne fly??? Vi bare "WHAT"? Haha. Vi ble stemplet som DUMME av våre kjære venner da vi fortalte dem om hva vi hadde funnet ut. Kan ikke si det var mitt mest oppegående øyeblikk nei." 

En outsider vil nok kunne henge med på det meste av det vi prater om. Likevel vil det være en hindring å ikke ha vært med på tideligere jentekvelder og bursdager. Her er et eksempel:



For en outsider gir nok ikke dette så mye mening, for vi refererer til forrige jentekveld, da jeg faktisk presterte å IKKE klare å bake en brownies fra en Toro ferdigpakke (ja, det var småflaut, men til mitt forsvar var det første gang noensinne). Resultatet ble i alle fall temmelig flytende..



Hvordan snakker vi med hverandre?
Samtalene våre er veldig preget av fortellinger. Det går ofte flere uker mellom hver gang vi ser hverandre, og vi har mye å fortelle om. Fortellingene leder ofte til spørsmål og svar, som igjen kan lede til en diskusjon. Men det er selvfølgelig en del poengløs prat om alt og ingenting også. Det er en avslappet og lystig tone nesten hele tiden, vi tuller veldig mye og vi ler ofte. Gruppemedlemmenes selvironi bidrar sterkt til dette.

Vi bruker egentlig ingen spesielle faguttrykk som vi måtte ha forklart for en outsider (med mindre man regner med ordet "suppebrownies", men det sier vel egentlig seg selv at det er en flytende/lite stekt brownies). Derimot refererer vi ofte til hendelser som en vi måtte ha forklart for en outsider, som da vi snakket om Marshmallow-hendelsen mot slutten av samtalen. 

Det er vanskelig å peke ut én person som styrer samtalen. Alle er aktive deltakere og har noe å si om hvert eneste emne. Fra akkurat denne samtalen kan man likevel kalle Vilde for samtalestyreren, for hun er den som introduserer flest nye temaer, og på den måten holder hun samtalen i gang. Men med en gang et tema er blitt etablert er det Anna og Beate som snakker mest, og de holder som regel liv i emnet  helt til Vilde introduserer noe helt nytt. Selv om det var disse tre som trakk mest i trådene i denne samtalen , er det varierende fra gang til gang.

Ord som gjentar seg ofte i samtalen er; is, eplekake, brownies, rullekake, boller, skolebrød, potetgull og sjokolade. Det er rett og slett fordi vi sitter rundt bordet og spiser dessert. Da blir det mye "Kan du sende meg ___?", og "Det var veldig god___!". En annen gjenganger er ordet "Awesome", og grunnen til det er at Vilde er til stede. Hun er en stor fan av awesomeness, og i hennes øyne er awesome et adjektiv som passer til det aller meste.



Hvorfor snakker vi sammen?
Det er flere forskjellige grunner til at vi snakker sammen. Vi snakker sammen for å fortelle om hvordan vi har det, for å vedlikeholde vennskapet, for dele/spre glede, for å underholde og for å utveksle meninger og synspunkter. I denne samtalen er det ingen outsidere hvis man ser på det som en helhet, men hvis man går innenfor ett og ett tema, kan man nok si at noen på en måte ble outsidere innenfor spesielle temaer. Jeg kan for eksempel svært lite om musikk, så jeg hadde ikke peiling på hva Anna og Amalie snakket om da de begynte å "gå opp en ters". Innen det temaet kan man nok trygt si at jeg var en outsider.



Konklusjon
Dette prosjektet har gjort meg veldig bevisst på hvilken rolle jeg spiller i ulike diskursgrupper, og også på hvor mye som egentlig skjer i en samtale uten at man tenker over det. Jeg synes det er spesielt morsomt å se hvem som styrer samtalen, for det synes jeg har vært de mest overraskende oppdagelsene, og det er også interessant å se i hvor stor grad de faktisk er klar over at de styrer den. Noen styrer samtaler veldig bevisst og hensiktsmessig, mens andre bare plukker temaer som de tilfeldigvis tenker på der og da.
Jeg anbefaler alle å være mer bevisste på hvilke roller de spiller i ulike diskursgrupper, for det er veldig interessant. Prøv å legg merke til hvor aktiv du er, om du forteller eller stiller spørsmål, og om du trenger mye "inside information" for å henge med. Kanskje du får deg en overraskelse?


-- Yvonne

02.06.2011

En samtale mellom Martin, Carl Oscar, Nicolas og Haroun

Carl Oscar: M.GAY

Nicolas: hahahahaha

Haroun: hvorfor sitter han der og hører på musikk for seg selv.

Carl Oscar: … han er i en hjuanaris Tetriis bathol

Nicolas: Haroun vil du spoone meg??

Haroun: nei takk

Nicolas: faen

Haroun: jeg er over den perioden

Carl Oscar: over den perioden? Periode…

Haroun: ja det var en periode i Sverige da jeg spoonet alle.

Nicolas: du trodde du…

Haroun: ja jeg trodde jeg spoonet alle sammen, men jeg gjorde ikke det

Carl Oscar: ok hva var forskjellen hva var det du trodde han gjorde?

Nicolas: han trodde å ligge i en seng var å spoone

Haroun: det er å spoone! Fordi du har skje-formen.

Haroun: hva er det du gjør for noe?

Nicolas: jeg ligger

Haroun: nei men du gjør noe med.

Nicolas: med hva?

Haroun: du gjør sånn muæh muæh, skjenner du det?

Nicolas: nei, å jo nå gjør jeg det.

Carl Oscar: ok nasty, så du mener, at man har planka ved siden av hverandre så spooner man.

Haroun: NEI, jeg mente, hvis jeg ligger som Nicolas ligger ved siden av han, det er spooning. Du har en skje-form du vet en skje? De er inntil hverandre.

Carl Oscar: ja

Nicolas: ja

Carl Oscar: å ja så det er big spoon og little spoon

Haroun: det er ikke big og little, det er little og little. Og så kan du liksom… hvis du vil da. Ja det kan også skje.

Carl Oscar: det er hvis en av medlemmene har mensen.

Haroun: hva er det for noe.

Nicolas: blood

Carl Oscar: blood ser du det ikke

Nicolas: ser du ikke at det står blood?

Carl Oscar: er du klar over hvor gangster det er eller conte nei Haroun.

Haroun: kan du det også nico?

Nicolas: nei

Carl Oscar: do not fucks with me

Haroun: Martin kan du komme hit eller? Hva er det han gamer for noe? Har han kontrollene sine

Nicolas: få se er det mobilen din nå?

Haroun: ja det er det.

Nicolas: tar du opp det vi sier?

Haroun ja jeg gjør det

Nicolas: fy faen i helvete

Carl Oscar: meh hehehehehe

Nicolas: hehehehehe

Carl Oscar: (Han synger en sang, som er vanskelig å skrive ned)

Nicolas: spoon meg Haroun

Carl Oscar: ja spoon han Haroun. Ehhhh i og med at du tar opp lyd, så kan vi snakke om alle de ekle tingene Haroun har gjort.

Haroun: æh, eh nei.

Haroun: Nicolas: Carl Oscar: hahahahahahahahaha.

Haroun: nei, eh please

Nicolas: Carl Oscar: HAHAHAHAHAAH!!

Nicolas: end of discussion. Faen ass å jævlig

Haroun: vi kan ta den en annen gang.

Carl Oscar: ELLER (Carl Oscar drar opp en papirbit fra sofasprekken og legger den på bordet)

Nicolas: Haroun: fa hahahahahahahah

Haroun: det var det han gjorde i dag tidlig (Han= Martin)

Carl Oscar: den er det sperm i, det er ikke kødd en gang. Hva slags skitten sånn onanist bule er det her? Martin har sikkert låst den ulåselige døra til stua og sitter og fapper. Nasty, med surround sound haedphones her og sånn.

Nicolas: haha ja

Analyse av samtalen

Gruppen består av fire personer, som er samlet hos Martin. Alle medlemmene er av samme alder (16-17). Dette er en vennegjeng som har skjent hverandre siden fødsel. Det er an av grunnene til at dialogen bærer et preg av humor som er spesiell innenfor denne vennekretsen.

Samtalen handler ikke om noe spesifikt tema, men det som kommer opp underveis blir temaet samtalen snakkes om. Vi kan se fra dialogen at temaet ikke er den samme, men isteden dreier samtalen seg om hva som skjer på stedet hva som har skjedd og hva som kommer til å skje. For å forstå det som blir diskutert, må man eller ha kjennskap til hvordan medlemmene som utfører samtalen er. Gruppen består av personer som deler samme form for humor, og finner hverandre morsomme.

Samtalen bærer ikke preg av noe tema, men heller mye tull som man kan beskrive det. Men for medlemmene blir ikke dette sett på som tull men heller morsomheter begått av individer i gruppen. Som for eksempel papiret som inneholdt sperm (Martin). Martin har en tendens til å bli et offer for humoren som blir til når denne gruppen samles. Fordi han har den personligheten som sier og gjør mye rart. Ordene som blir brukt i denne samtalen er en del engelske ord blandet med norsk. ”Carl Oscar: hjuanaris Tetriis bathol” det Carl Oscar mener er spillet tetris battle. I denne samtalen er det Carl Oscar som dominerer, han har mye på hjerte som han vil formidle til de andre deltakerne. Det blir brukt noen ord hvor betydningen blir fraværende, en type slang. Som for eksempel ”fapper” som betyr å masturbere.

Grunnen til at denne gruppen snakker med hverandre, er fordi trangen til å prate med hverandre. Deltakerne går på forskjellige skoler, og den tiden hvor de møtes er i helgene. En annen grunn er at det faller gruppen naturlig å være sammen. Vi finner hverandre underholdene og selskapet i hverandres nærvær er hovedgrunnen til sammenkomstene. Det er ingen outsidere i denne gruppen, men Martin er en av deltakerne som var tilstedet men bare i et annet rom. Han hørte på musikk mens vi andre pratet. Det er også en av grunnene til at Martin blir et offer for humoren. Han har nemlig en tendens til å være litt uklar noen ganger ved at du noen ganger aldri vet hvor du har han.

Det som jeg synes er spennende er at når jeg transkriberte samtalen kunne jeg se at samtalen ikke dreide seg om noe tema, det vare bare latter og morsomme utspill. Men den transkriberte samtalen vil ikke fange måten personene snakket på og hvordan de utrykket seg selv. Derfor kan det virke litt rart for andre som ikke skjenner denne gruppen å forstå hva som blir sagt, og til dels humoren.

19.05.2011

Diskursgrupper?!

Hei!
Mange av dere lurer sikkert på hva en diskursgruppe er. Diskurs betyr samtale, så svaret er at det er et faguttrykk for samtalegruppe. Alle er medlemmer av flere ulike diskursgrupper, og i norsken på fredag fikk vi en oppgave som omhandlet nettopp dette.
I denne filmen forteller vi litt om arbeidet vi gjorde på fredag:



14.05.2011

Analyse av familien Stenes samtale

Hei!

Her kommer en analyse av en samtale. Samtalen ble tatt opp av min gode venn Merete Stene (du kan besøke hennes norskblogg her), en dag familien hennes spiste middag. Deltakerene i samtelen er Merete, hennes bror (Anders), hennes mor (Linda) og hennes far (Jørgen). Fordi samtalen tydelig er delt i to (på grunn av en spisepause), har jeg valgt å analysere de to delene hver for seg. De to delene er den matrelaterte delen, og den skolerelaterte delen.



 Den matrelaterte delen:                                                                    Den skolerelaterte delen:
                                                          
Hvem snakker, og hva snakker de om?:                                      Hvem snakker, og hva snakker de om?
I den første delen av samtalen snakker familien                    I den andre delen av samtalen snakker familien
om at maten de holder på å spise er veldig god,                    om Anders' skolehverdag. Man skulle derfor tro
at det var godt med mye løk. Samtalen innledes                   at Anders spilte en fremtredende rolle, men den
ved at Jørgen spør de andre rundt bordet om                         er faktisk overraskende liten. Samtalen innledes
maten smakte godt. Det er rimelig å anta at grunnen          ved at Linda spør Anders om en dag hun hadde 
til at han begynte å snakke om det, var at det var                  lest at alle 8.klassingene skulle ha, en såkalt 
han som hadde laget maten. Merete sier at det                     "Toppdag". Hun ville finne ut hva det var for noe.
var godt med mye løk, og dette leder de andre                      Anders svarer ganske enkelt med "Toppdag?", så
inn på samme spor, slik at alle bidrar til samtalen,                det er tydelig at han heller ikke vet hva det er.
i større eller mindre grad. Iløpet av denne                               Merete bidrar med et kreativt og underholdende 
relativt korte samtalen er det for det meste                            forslag til hva det kan være, men Linda forteller
ja/nei-spørsmål og enstavelsesord.                                             at det skulle være en tur til en topp, og derfor
                                                                                                                     spør hun Anders hvor han var i går. Anders svarer
                                                                                                                     kort, og hele resten av samtalen blir han utspurt                                                                                                                           om hva de hadde gjort osv.


Hvorfor snakkes det?                                                                          Hvorfor snakkes det?
Den matrelaterte delen har egentlig ikke noe                        I den skolerelaterte delen snakkes det for å få
spesielt formål, bortsett fra at Jørgen vil finne ut                 informasjon om Anders' hverdagsliv. Familien 
om de andre likte maten hans. Etter at det er blitt               hans er veldig interessert i hva han foretar seg, 
bekreftet, glir samtalen inn i den typen hyggelig,                og de stiller mange spørsmål. Anders virker ikke
tidsfordrivende småprat man ofte finner rundt                     så ivrig på å fortelle, så han gir korte, presise svar.
middagsbordet.                                                                                    Dette gjør samtalen lenger, for da må de andre 
                                                                                                                     stille flere spørsmål, slik at de nærmest haler 
                                                                                                                     svarene ut av ham. 
                   

Hvem styrer samtalen?                                                                  Hvem styrer samtalen?
Jeg vil si at det er Merete som styrer samtalen i                 Det er helt klart Linda som styrer samtalen i den 
den matrelaterte delen , siden det er hun som                  skolerelaterte delen. Gjennom hele samtalen 
holder samtalen i gang etter at alle har svart på                 stiller hun spørsmål og oppfølgningsspørsmål, og  
Jørgens spørsmål. Hadde det ikke vært for                           slik er  det hun som styrer samtalen og bestemmer
hennes kommentar om løken, ville nok samtalen             temaene. Grunnen til at det er Linda som styrer, er 
ha sluttet tideligere. Det er også Merete som må              nok at det er hun som er mest interessert i å få vite 
ta opp samtalen som en skoleoppgave, så hun er              hva Anders har gjort på skolen. Hun har lyst til å bli 
selvsagt  interessert i å få så mye snakking som                  mer oppdatert på hva som skjer på skolen for 
  mulig. Derfor er det naturlig at det er hun som                 tiden, og det merker vi godt siden det både er hun 
leder samtalen videre.                                                                   som starter samtalen og hun som styrer den.

06.05.2011

Analyse av Davids samtale

Vi fikk i oppgave å ta opp en samtale - enten med familien, venner eller andre bekjente. Vi skulle deretter analysere opptakene. Jeg analyserte David sitt opptak.


Her er et utdrag av samtalen jeg analyserte:


Anonym: Har du snakket med ... i dag?

David: Ja faktisk, jeg snakket med han i dag... Hvordan det?

Anonym: Jeg bare lurte

David: Åja...

Anonym: Jeg håper jeg ikke møter han mer...

(Her snakker de om hvorfor venninnen ikke vil møte gutten mer)

Anonym: Herregud, så kleint!

David: Mhm… Hva har du gjort denne uken?

Anonym: Ikke så mye, jeg har gjort matte.

David: å har du Mattetentamen i morgen?

Anonym: Nei jeg har det på mandag! Hva har du gjort? Hehe..

David: Jesus.. Jo, hva har jeg gjort i uken.. Hmm, jeg var på jobbintervju på tirsdag!

Anonym: Å, hvor da?

David: På Jernia, hehh!

Anonym: Gøøøyyy… Når får du vite om du får jobben?

David: Jeg skulle egentlig få vite det i dag! Men de ringer sikkert bare i morgen istedenfor.

Anonym: Ja, får håpe du får jobben da!

David: Ja jeg og! Altså de skulle ringe meg uansett om jeg fikk den eller ikke da, så får håpe!

Anonym: ja.. Men du, har du tatt den mopedlappen?

David: Ja den tok jeg for sånn dritlengesiden. Eller på forrige uke. Hehehe

Anonym: Ja, klarte du den? Jeg glemte å spørre!!

David: JA, jeg fikk 4 feil!

Anonym: Åja kan man ha 5 eller noe sånt!?

David: Ja!

Anonym: Så bra!


  • David snakker i telefonen med en venninne
  • Hensikten med samtalen er mest for å underholde hverandre og å slå i hjel tid - det virker som om verken David eller jenten har noen formål med telefonsamtalen.
  • De snakker om hva de gjør, og om en gutt som ikke venninnen liker så spesielt godt - mildt sagt. De snakker også om hva de har gjort denne uken, og om hvor mye de har å gjøre på skolen.
  • David styrer samtalen, og bringer opp nye samtaleevner og bringer samtalen videre. Det høres ut som om venninnen gjør noe annet samtidig som hun snakker med David, og jeg vil si at hun derfor ikke er fullstendig tilstedeværende i samtalen.
  • De ler mye av seg selv og hverandre, spesielt David.

Analyse av samtale

Haroun: ja
Erlend: ja har vi ti minutter igjen
Karl-Henrik: i teltet til kristen russen.
Karl-Henrik: de har et egent telt hvor de gir bort saft og boller og sånt… BOLLAR BOLLAR
Erlend: jeg forstår ikke hvordan jeg skal greie og skrive denne samtalen her.
Karl-Henrik: vi må ha en sånn grand finale
Karl: en grand finale
Karl-Henrik: hva skal vi snakke om da?
Haroun: snakk høyere mobilen min hører ikke hva dere sier
Erlend: dette blir veldig falskt egentlig, tenk dere at dette skal ut på…
Karl-Henrik: dette er den mest genuine samtalen vi noen gang har hatt
Haroun: det som er at når det er noen som sier OK nå skal vi ta opptak av dere sin samtale, OK hva skal vi si nå men så blir det uansett en samtale, siden nå prater du om at det er en samtale når vi snakker en samtale.
Erlend: når jeg legger ut denne samtalen er kommer det til å bli den mest randome samtalen
Karl: det blir jo ikke det, det blir en vanlig diskusjon…
Haroun: se nå driver vi allerede og diskuterer opptaket
5 personer som er klassekamerater, men som ikke nødvendigvis er bestevenner. De snakker om oppgaven i seg selv, som også bekrefter at de er klassekamerater. Det er en fin fordeling men, Karl-Henrik styrer samtalen, fordi han innleder nye temaer. Det blir for det meste snakket om samtalen som blir tatt opp, og ut i fra det utspiller det seg en diskusjon. Tidligere i samtalen er tema om elevrådsarbeid, men jeg forflytter meg til en ny gruppe elever.
Det er litt vanskelig å se hvem som styrer siden det blir gitt replikker innimellom fra alle deltakerne. Det er en som innleder nye samtaler og fører diskusjonen videre og det er Karl-Henrik.

Samtale mellom Maud og Heming

Heming: Er jævelen på ikkesant?

Maud: Ja, hehehe

Maud: jævlen er på.

Heming: jævlen er på.

Maud: ja men hvorfor syntes du den var jævlig den sangen?

Heming: fordi den hadde bare de samme tonene hele tiden og det var jævlig monotont.

Maud: khm ja men det var det som var kult med den da.

Heming: nei…

Maud: jo

Heming: neiieh

Maud: det var Thalia som viste den til meg i mattetimen, vi satt og bare ”ææææææh”

Heming: saklig

Maud: ble helt det var skikkelig mindfuck

Heming: ja mindfuck ganger 10

Maud: ja men det er på en måte sånn atte… du

Heming: (stønn)

Maud: hjernen din kobler litt av fordi det blir så slitsomt

Heming: nei

Maud: jo

Maud: jeg hører hva folk sier hvis de snakker til meg og ditt og datt

Heming: ja men du klarer å ha’n på uten å høre etter

Heming: den gjør deg ikke så veldig…

Maud: nei

Heming den gjør deg ikke så veldig aktiv

Maud: den er ikke så veldig dominant

Heming: du blir ikke noe aktiv lytter av å høre på den ”lissåm”

Maud nei, men hvis man hører nøye etter så…

Heming: å hva faen å fingeren din wtf

Maud: hva er det som skjer?

Heming: fingeren din

Maud: å fingeren miin!

Heming: ja hva har skjedd med den?

Maud: øøh jeg skulle skjære opp melon også gikk kniven sånn…

Heming: neei

Heming: også melon!

Maud: ja… ååå…

Heming: lite kleint ”lissåm”!

Maud: jaa…

Heming: nei da… sorry

Maud: melonfinger…

Heming: Kjedelig å se at du har skadet deg da

Maud: nei det går bra, det var bare litt sånn derre litt vanskelig å forbinde såret, først tok jeg et plaster men det var ikke stort nok, og så tok jeg en ny plaster og det var for lite, og så tok jeg enda et plaster, også det ville ikke feste seg rundt fingeren min, også måtte jeg ta flere lag også tok jeg flere lag rundt såret der, og det blødde gjennom!: O det var liksom bare stress!

Heming: uff da!

Maud: men deet går nok bra…

Maud: jeg overlever! Jeg dør nok ikke av blodmangel med det første.


Analyse av samtalen:

  • Begge snakker, men Maud virker mer dominant i samtalen fordi hun liker å fortelle om hvordan hun har hatt det, for eksempel det at hun har skjært fingeren sin under melonoppkutting. Heming svarer empatisk på dette. Begge stiller spørsmål frem og tilbake for å føre samtalen videre. Maud virker til å føre samtalen mer videre fordi når Heming svarer, blir hun oppfordret til å fortelle han hva som skjer videre.

Uenigheter rundt den sangen de diskuterer i begynnelsen gjør at begge har noe å si. Derfor blir den dominerende i samtalen forandret etter hvilket tema de snakker om. Men som sagt hadde Maud mer å si mot slutten av samtalen, som førte til at hun snakket mest.

  • De snakke om en sang, og at Maud har kuttet fingeren sin. Videre snakker de om uenigheter rundt sangen de snakker om. Heming likte ikke sangen, mens Maud likte sangen. De liker å utveksle tanker slik at de kan få mulighet til å diskutere og bli bedre kjent med hverandre. Videre legger Heming merke til den skadde fingeren til Maud, som fører til at de snakker om hvordan Maud har skadet fingeren sin. Heming er alltid åpen for å høre på hva som har skjedd, og derfor er Maud åpen til å snakke mye om hvordan hun har det.
  • Maud styrer samtalen, ettersom hun er den som forteller, mens Heming er den som svarer. Heming fører samtalen videre én gang da han la merke til fingeren hennes. Da skiftet Heming temaet til samtalen.
  • Personenes intensjon var å tilfredsstille grunnleggende sosiale behov. Samt utveksle informasjon og tilbringe tid sammen som kjærester.

29.04.2011

Etnografi og de fem -lektene

Hei igjen! 

Nå er det kjempelenge siden sist vi blogget, men dere kan glede dere til mange spennende innlegg i nærmeste fremtid! Vi skal nemlig begynne på et prosjekt om etnografi og talemål. Vi skal blant annet ta opp samtaler i forskjellige situasjoner, og mens vi snakker med forskjellige "grupper" vi tilhører. Vi skal analysere for eksempel hvordan vi snakker og hvem som styrer samtalen når vi snakker med foreldrene våre, vennene våre, treningskameratene våre osv. Og selvfølgelig kommer vi til å legge ut noen eksklusive smakebiter til dere lesere. 
Men først; det er alltid lurt å holde styr på de ulike begrepene, så her har dere en liten oversikt:

  
Etnografi er en vitenskapelig beskrivelse av folkeslag og deres kultur og levemåte. Den beskriver og sammenlikner skikker, vaner, religion, økonomi osv.

Ofte brukes ordet etnografi synonymt med sosialantropologi. Den vanligste måten å skille mellom de to begrepene er ved å betegne selve beskrivelsen og analysen av folkegruppene som etnografi, mens den sammenliknende delen betegnes som sosialantropologi.


Dialekt - av Yvonne:
En dialekt er en variant av et "hovedspråk", og den snakkes av en del av befolkningen som bor på samme sted. Dialektene i Norge oppstod fordi landet er rikt på høye fjell og andre naturlige hindringer, slik at det tideligere var vanskelig å kommunisere med folk i andre deler av landet. På den måten utviklet språket seg ulikt i de forskjellige delene av Norge, og dialektene har fått karakteristiske kjennetegn som gjør dem lette å kjenne igjen. Likevel har de nye reisemåtene og den nye teknologien (som gjør det lett å kommunisere med folk over hele landet), ført til at noen språklige kjennetegn som tideligere var knyttet til en dialekt, har spredt seg utenfor det originale området. For eksempel har den tjukke l-en fra Halden-området spredt seg utover østlandet, og stadig flere får skarre-r. 
 

Bildet er hentet her


Geolekt - av Fanny:
Geolekter betyr geografiske talemålsforskjeller, eller talemålsvarianter som er knyttet til et bestemt geografisk område. Geolekter oppstår som regel på grunn av fysiske hindringer - det som skaper skiller mellom dialekter er først og fremst stor geografisk avstand eller naturformasjoner, for eksempel høye fjell og ugjennomtrengelige skoger eller sumpområder, som vanskeliggjør all slags kommunikasjon. Først nå med dagens massemedier, ikke minst de elektroniske, at vi for første gang i historien er i stand til å kommunisere med hvem som helst uten hensyn til fysiske hindringer eller avstand.

Språkforskere bruker ofte dialekt når de egentlig snakker om geolekt, ordet har altså samme betydning som dialekt i tradisjonell forstand.

Geo-:
Forstavelse som betyr "jord"; fra gresk ge, "land"


Etnolekt - av David:
Etnolekt er et talespråk som snakkes i en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag (etnisk gruppe). En etnolekt oppstår når språkbrukerne blander ord fra morsmålet sitt inn i andre språk.
Kebabnorsk er et en etnolekt hvor arabere har benyttet ord og utrykk fra sitt morsmål inn i språket de må lære seg, fordi de har flyttet dit. En slik etnolekt kalles multietnolekt.
Multietnolektene henter ordforråd blant annet fra arabisk, berbisk, urdu og spansk. Ofte vil de som bruker multietnolekter også kunne snakke ”vanlig norsk”. Multietnolekten bruker de for å signalisere hvem de er og hvilken gruppe de identifiserer seg med.


Sosiolekt - av Haroun:
Sosiolekt er en språkmåte som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til samfunnsklasser.
I motsetning til dialekt er sosiolekt ikke definert til et geografisk område. I noen byer kan sosiolekter likevel bli definert innenfor et geografisk område, fordi de ulike samfunnsklassene bosetter seg på samme sted. Det er litt uklart, det er ikke uvanlig å veksle mellom dialekt og sosiolekt avhengig av hvilken situasjon det brukes i. Sosiolekter er avhengig av sosial status, alder, politikk og noen ganger bakgrunn.


Idolekt - av Adrian
Idiolekt er en spesiell type standardspråk hos en individuell. Det kan beskrives som en særegen talemåte til en enkelt person.
Det blir uttrykket spesielt gjennom særegne mønster til et eget vokabular, grammatikk eller en spesiell uttale på ord som er spesiell for enkeltpersonen. Det ble oppfunnet ved å sette sammen kombinerte strukturer av ordet dialekt.
Idiolekten til en person kan karakteriseres ut ifra beboende egenskaper hos personen. Bortsett fra dette kan drivkraften til idiolekten være andre grunner som for, eksempel miljøet.