Her kommer min analyse av deUSYNLIGE :
Handlingsreferat:
Hovedpersonen i deUSYNLIGE heter Jan Thomas Hansen. Som tenåring ble han dømt til fengselsstraff for å ha drept 4-år gamle Isak. Agnes, moren til Isak, hadde latt barnevognen stå ute mens hun gikk inn på en kafé, og mens hun var inne tok Jan Thomas og en venn med seg barnevognen. Da Isak våknet prøvde han å stikke av, men han skled og slo hodet ved bredden av en elv. Jan Thomas bar den livløse gutten ut i elva og slapp ham. I retten ble det hevdet at det hele hadde vært en ulykke, men Jan Thomas ble dømt til fengselsstraff likevel.
Åtte år senere slipper Jan Thomas ut av fengsel. Han begynner å spille orgel i en kirke, og der utvikler han et romantisk forhold til en av de kvinnelige prestene, Anna. Anna har en sønn, Jens, som liker Jan Thomas veldig godt.
Når Agnes får vite at Jan Thomas er på frifot, blir hun engstelig for sine to adopterte døtre. Samtidig har hun lyst til å spørre Jan Thomas om hva som virkelig skjedde den dagen for åtte år siden. Hun oppsporer Jan Thomas, og ser ham sammen med Jens utenfor en barnehage. I det Jan Thomas går inn i barnehagen for å hente en gjenglemt leke, tar Agnes med seg Jens i bilen sin for å redde ham. Jan Thomas leter febrilsk etter Jens, og finner ham til slutt ved elva sammen med Agnes. De voksne begynner å krangle, og dette skremmer Jens så mye at han løper ut i elva og nesten drukner. Jan Thomas kaster seg ut i elva for å redde ham, får tak i ham, og tar tak i en grein med den andre hånda. Til tross for den strie strømmen klarer Jan Thomas og Agnes i fellesskap å redde dem begge opp fra elva, og Jan Thomas forteller sannheten om Isaks død.
Virkemidler:
Kronologi:
Kronologien i deUSYNLIGE er bygd opp på en veldig spesiell måte. Helt på starten av filmen får vi se Isak og Agnes som leker ved elva og vi får se at Jan Thomas tar barnevognen utenfor kaféen. Det er alt vi får se før handlingen hopper åtte år fram i tid. Dette vekker nysgjerrigheten til hva som skjedde videre etter at barnevognen med Isak oppi ble stjålet. I løpet av Jan Thomas’ siste tid i fengselet, får vi se to korte tilbakeblikk som vekker nysgjerrigheten ytterligere. I det første får vi se to mennesker under vann, men det er vanskelig å skjelne hvem det er (senere skjønner vi at det var Isak og Jan Thomas). I det andre ser vi Jan Thomas løfte en gutt med et blodig sår i hodet (Isak).
En lang stund får vi se hvordan Jan Thomas kommer seg tilbake til samfunnet, og dette får vi se i kronologisk rekkefølge. Når Jan Thomas finner ut at Anna har en sønn, kommer minnene tilbake til ham, og vi ser Isak løpe ned en bakke før han faller og dunker hodet mot en stein. Jan Thomas bærer gutten ut i elva, og det er det siste vi ser før filmen vender tilbake til hovedhandlingen.
Agnes blir introdusert i selve historien ved at hun prøver å kontakte kirken der Jan Thomas jobber. De får ikke møtt hverandre, men etter det, får vi se hva Agnes har gjort i tiden etter at Jan Thomas slapp ut av fengsel. Det kommer fram at hun har holdt et øye med Jan Thomas store deler av tiden, og at hun på en måte har vært en usynlig person i handlingen hele tiden. Derfra følger vi historiene til Agnes og Jan Thomas parallelt, samtidig som vi får de siste flashbackene av hva som skjedde for åtte år siden. Noen av dem kommer fra Thomas, men også Agnes ser tilbake på fortidens hendelse. Vi ser Agnes som innser at sønnen hennes ikke er der hun forlot ham, og vi ser at hun leter desperat etter ham. Vi får også se at Jan Thomas slipper Isak slik at han driver nedover elva.
Mot slutten av filmen møtes handlingene i et dramatisk klimaks.
Disse parallelle handlingene gjør at vi får kjennskap til både Agnes og Jan Thomas, og det blir vanskelig å bestemme seg for at den ene er skurken og den andre helten i historien.
Tempo:
deUSYNLIGE holder et ganske rolig tempo. Filmen bruker god tid til å la oss bli kjent med karakterene, og vi får stigende sympati for både Agnes og Jan Thomas. Spenningen bygger seg sakte men sikkert opp etter hvert som vi følger Agnes og Jan Thomas hver for seg, men når de møtes blir tempoet i filmen skrudd kraftig opp, og det skjer mye på kort tid. Et resultat av at filmens tempo er bygd opp slik, er at den rører oss mer, fordi vi rekker å bli kjent med personenes tanker og følelser. Samtidig er det tydelig at filmen vil ende med en dramatisk konfrontasjon mellom Agnes og Jan Thomas, og dette gjør at det rolige tempoet på starten fungerer.
Fargebruk og belysning:
Belysningen i en film bidrar til å skape bestemte atmosfærer, og slik er det også i deUSYNLIGE. Mye av handlingen foregår utendørs, og da er det alltid solskinn. Likevel står ofte Jan Thomas i skyggene. Dette kan bidra til å skape et inntrykk av at han ikke har det så bra med seg selv, og at han føler seg skyldbetynget. I scenene der Jan Thomas får flashback er det som oftest ganske mørkt, og dette kan også bidra til å gi oss inntrykket av at han angrer på det han har gjort, og at han tenker tilbake på hendelsen med sorg.
Det er ikke gjort noe oppsiktsvekkende ut av fargebruken, men det er for det meste litt mørke og duse farger. Dette bidrar også til å skape en litt melankolsk atmosfære.
Kamera- og bildebruk:
Det blir brukt mange nærbilder av ansikter i deUSYNLIGE, og ikke bare når noen snakker, slik det er vanlig i de fleste filmer. Nærbildene gjør at vi får se reaksjoner og følelser tydelig i ansiktene på personene. Særlig når Jan Thomas spiller orgel merker vi dette. Da blir kameraet zoomet inn på vekselvis ansiktet og hendene hans. Disse scenene virker ganske følelsesladet, nettopp fordi vi får se ansiktet hans så nært, til tross for at han sitter helt stille med øynene igjen.
I noen av nærbildene av ansiktet til Jan Thomas er hele bildet uskarpt, og det er ikke noe musikk eller lyd. Jeg tror at dette kan være både for å vise at han tenker på fortiden, og for at seerne skal få tid til å tenke litt gjennom hva de har sett.
Det er ikke så mange oversiktsbilder, og det virker som om kameraet hele tiden er så nær som mulig uten å gå glipp av noe. På den måten kommer seeren tett innpå handlingen, og vi får en nærhet til personene i filmen.
I all hovedsak er det normalperspektiv som er mest brukt i deUSYNLIGE, men innimellom er det fugle- eller froskeperpektiv for å skape dynamikk og variasjon i filmen. Det er også noen deler som er filmet under vann, noe som er et virkningsfullt virkemiddel sett i lys av de tidligere hendelsene i filmen.
Kostymer:
Handlingen i deUSYNLIGE foregår i moderne tid, og derfor er kostymene helt vanlige klær. Likevel er det en ting som er verdt å merke seg med kostymene. Isak hadde på seg en genser med lyseblå og mørkeblå striper den dagen han døde. Første gang Jan Thomas møter Jens, har Jens på seg en nesten identisk genser. Han fortsetter å ha på seg den samme genseren hele filmen. Reaksjonen denne likheten mellom Isak og Jens vekker hos Jan Thomas hjelper oss til å forstå at han ikke har lagt hendelsen bak seg, og vi skjønner hvor mye han angrer på det han gjorde.
For å vise forskjellen mellom flashbackene og nåtiden har både Agnes og Jan Thomas forandret
utseende. Begge har fått ny hårfrisyre, og Jan Thomas har fått en mer voksen klesstil.
For å vise forskjellen mellom flashbackene og nåtiden har både Agnes og Jan Thomas forandret
utseende. Begge har fått ny hårfrisyre, og Jan Thomas har fått en mer voksen klesstil.
Musikk:
Den mest fremtrede musikken i deUSYNLIGE er nok orgelmusikken Jan Thomas spiller. Som mye annen kirkemusikk har den en dyp og litt trist klang, samtidig som den er ganske voldsom. Dette underbygger hans egen sinnsstemning og hans egne følelser.
I flashbackene blir det spilt en type musikk som minner veldig om noe fra en spilledåse. Det skaper assosiasjoner til barn og barndom, og vi skjønner at vi ser noe som er hendt i fortiden.
Symboler:
Mye av symbolikken i deUSYNLIGE er hentet fra Bibelen. Det er et veldig stort fokus på vann (på engelsk heter den ”Troubled Water”), og det kan ha flere betydninger. Vann blir brukt som et symbol på liv og på renselse. I filmen er vannet først et symbol på ødeleggelse og død, men mot slutten gir vannet en mulighet for renselse og en ny start. Idet Jan Thomas kaster seg ut i elva for å redde Jens er det som om han renser seg for all skyld, og etter å ha fortalt sannheten om hva som skjedde til Agnes, virker det som om de begge forsoner seg med det som har skjedd. I tillegg er en av sangene Jan Thomas spiller ”Bridge over troubled water”.
Regissøren av deUSYNLIGE mottok i 2009 Bibelprisen i forbindelse med filmen. Denne prisen deles ut til noen som har bidratt til å utvide og fornye bibelbruken. Filmen har også mottatt den danske Gabrielprisen, som deles ut til en nordisk film som fremhever kristne verdier.
Min mening:
Jeg liker deUSYNLIGE veldig godt. I tillegg til å være en fin og rørende film er den veldig bra oppbygd, og det er en film man kan se flere ganger. Jeg hadde allerede sett den to ganger før, men likevel oppdaget jeg noe nytt den tredje gangen som ga filmen mer dybde og mening. For voksne tror jeg at filmen passer for begge kjønn, men jeg tror at tenåringsjenter vil like den mye bedre enn tenåringsgutter. Jeg tror deUSYNLIGE gir mer sinnsbevegelse enn tenåringsgutter er bekvemme med.
Hva tror dere?
-- Yvonne
