Samtale fra 17. mai

Heihei!

Her kommer en litt mer omfattende analyse av en samtale. Samtalen på tatt opp på en grillfest hos min venninne Amalie på 17. mai. For å få en naturlig samtale bestemte jeg meg for å ikke fortelle om at jeg tok opp samtalen på forhånd (og til dere som lurer; JA, jeg har loven på min side: "Vi har i dag ingen bestemmelse som direkte rammer det å gjøre hemmelig opptak av en samtale man selv deltar i. Det er heller ikke i seg selv straffbart å offentliggjøre et slikt opptak. Hemmelig opptak og/eller offentliggjøring av egen samtale vil imidlertid i visse tilfeller kunne straffes etter andre bestemmelser." (Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/19971998/otprp-nr-55-1997-98-/5.html?id=159066)). Det fungerte veldig bra, og jeg fikk spilt inn hele 2 timer med noe som for oss var en normal samtale. Men siden de andre ikke visste om opptaket, ble det snakket om en del private ting, og de har jeg fjernet fullstendig fra analysen. Det kan kanskje føre til at den har noen hull og mangler, men man må jo verne om privatlivets fred.

Presentasjon av diskursgruppen

 Diskursgruppen jeg har teipet samtalen til kan vel beskrives som en (relativt) normal gjeng med venninner. Gruppen består av 12 medlemmer, og de fleste av oss har kjent hverandre siden barneskolen, men det var først på ungdomsskolen vi ble en ordentlig "gjeng". Alle går i førsteklasse på videregående, og vi er spredt ut over Sandvika, Rud, Rosenvilde, Dønski og Valler.

Samtalene våre har ofte ganske normale temaer, men de plutselige sprangene fra et tema til et helt annet gjør at helheten virker ganske merkelig. Under kan dere høre et eksempel der opprinnelig ble snakket om spøkelseshistorier, men plutselig tok samtalen en helt ny, uventet vending.

Et kjennetegn ved denne diskursgruppen er at det av og til kan bli litt mange samtaler samtidig. Det kan nok forklares med at medlemmene er 12 jenter. Resultatet av alle de parallelle samtalene kan fort bli at man ikke klarer å følge med på noen av dem:

Det er heldigvis lettere å henge med i virkeligheten enn det kan virke som i dette klippet. Likevel må man nok være en del av vennegjengen for å kunne være en deltaker i diskursgruppen. En person som ikke kjenner oss eller som ikke har vært med på tideligere jentekvelder, bursdager ol., ville helt sikkert til tider ha følt seg som en outsider hvis han prøvde å bli en del av vår diskursgruppe. I tillegg er det en god porsjon intern humor som denne hypotetiske personen ville ha gått glipp av.

Diskursgruppens medlemmer

Anna er en blid og snakkesalig jente som er veldig glad i musikk. Hun er også min kusine, så hun er uten tvil det medlemmet i diskursgruppen som jeg har kjent lengst. Vårt slektskap har gjort at vi har hatt mange felles opplevelser, og vi har mange felles referanserammer. Dette spiller selvfølgelig inn når vi snakker sammen. Anna er av typen som ofte forteller historier, og hun kan plutselig begynne å synge eller nynne uten at det nødvendigvis har så mye med samtalen å gjøre. I dette klippet får dere høre et eksempel der Anna står for bakgrunnsmusikken:

Beate er en liten energibunt som snakker og ler veldig mye. Hun prater ganske fort, har en del blonde øyeblikk, kan oppnå overraskende høyt stemmevolum,  bruker en del ironi og sarkasme, og ender som regel setningene sine med et latterutbrudd. I tillegg er hun nysgjerrig, så hun stiller ofte spørsmål. Et typisk eksempel på Beate-snakk høres slik ut:

I tillegg kan Beate være ganske sta, og det merker man godt i diskusjoner. Der hun helst vil ha det siste ordet:

 Vilde er ikke fullt så snakkesalig som Anna og Beate, men hun bidrar som regel aktivt i samtalene likevel. I tillegg er hun en av dem som ler av vitsene mine uansett hvor dårlige de er, og det er bare én av grunnene til at hun sprer glede og positivitet i samtalene. Vilde er en jente som liker å tenke stort, og hun ser de store sammenhengene i livet:

Tuva er en fornuftig person som sier mye smart og morsomt. Hun er ikke av dem som snakker mest, men hennes bidrag til samtalen blir som regel husket. Av og til kommer hun med små, hjemmelagde "visdomsord", og her kan dere høre min personlige favoritt:

Det er så sant, så sant.

Nora er en person som både liker å fortelle, og å lytte til andre. Hun har flere interesser som er uttømmelig kilder til samtaler og diskusjoner. Blant annet er hun er stor fan av Tokio Hotel, og da er det jo også naturlig at hun snakker ganske mye om dem.

Mari L har sterke meninger, og derfor gjør hun seg mest bemerket når det er en diskusjon. Men hun forteller også ofte historier, og hun er (i likhet med Beate) flink til å bruke ironi.

Ellen er mer en lytter enn en skravlebøtte, men hun deltar likevel ofte i diskusjoner. Hun virker veldig interessert i det andre har å fortelle, for hun er av typen som ofte stiller oppfølgningsspørsmål. Denne egenskapen gjør at hun egentlig er den som holder samtalen i gang.

Mari Å er av typen som følger med på det som skjer rundt henne i samfunnet, og det gjør at hun introduserer flere spennende temaer til samtalen. En av hennes fortellinger om noe hun har sett, lest eller hørt kan fort være starten på en lang samtale.

Amalie har den siste tiden blitt nødt til å svare på mange spørsmål, for hun skal på utveksling til USA til høsten. Derfor blir hun spurt om alt fra vertsfamilie til om hun skal lage seg blogg, og hun svarer villig på spørsmålene og forteller om vertsfamilien og området hun skal til. Amalie deltar villig i diskusjoner, og hun kommer ofte med praktiske løsninger på problemer.

Amanda gjør alt like bra; hun forteller, lytter, diskuterer og stiller spørsmål. Hun har sterke meninger, og er flink til å argumentere, og hun gir gode råd om de fleste problemer.

Maria er glad person, og hun sier som regel ting som får alle til å le, enten det er vitser eller historier. I tillegg er hun (i likhet med Ellen)flink til å stille spørsmål, så hun er ofte den som fører samtalen videre.

Jeg bidrar for det meste med fakta og sammenlikninger, men jeg deltar ivrig i diskusjoner også, så lenge de er hensiktsmessige. Hvis derimot diskusjonen begynner å gli over til å bli to stykker som sier "nei!" og "jo" annenhver gang, eller hvis det er tydelige utsikter til en krangel, liker jeg å bytte tema på en fiffig og diskré måte:

Jeg er nok en av dem som misliker krangling mest, så jeg prøver å finne effektive måter å ende det på. Å bringe været inn i bildet funker alltid. Et annet eksempel, fra når det ble uenighet om det egentlig var en diskusjon eller bare spørsmål og svar:

Det er vel en måte å bringe samtalen videre på det også. Det letter i alle fall på stemningen!

Temaer

Som jeg nevnte tideligere, pleier vi å skifte ganske plutselig mellom ulike temaer. Da jeg begynte å ta opp samtalen, hadde vi akkurat satt oss ned for å spise dessert. Derfor handler den første delen av samtalen om mat. Videre begynte Nora å snakke om piercinger og tatoveringer, et tema som Anna, Beate, Mari L og Tuva ble med på å diskutere. Etter 10 minutter vendte Mari L samtalen over til bursdagsfeiringer, men det varte ikke lenge før Nora fortalte om et Tv-program, og plutselig snakket vi om det å reise på 17.mai. Helt ut av det blå introduserte Vilde et nytt tema:

Beate begynte å snakke om de rykningene man av og til får rett før man sovner, og derfra gikk temaet videre til det å gå i søvne. Mari og Anna hadde sett et program av Schrödingers katt, og de fortalte mye om det:

Siden det var ganske overnaturlige ting som ble tatt opp, ble det selvfølgelig en omfattende diskusjon etterpå, der blant annet jeg, Beate og Amalie stilte oss sterkt tvilende til at det var en gjenfødelse det var snakk om. Samtalen tok en midlertidig vending til Spotify og musikk, før den vendte tilbake til flere spøkelseshistorier. De neste temaene; Rebecca Black, Voe og de forskjellige bloggplattformene, kom og gikk temmelig fort, og plutselig snakket vi om filmene Ringenes Herre, Harry Potter og Avatar. Den samtalen ble avbrutt av at en irritert Beate ropte: "Kan vi ikke snakke om noe som faktisk finnes på ordentlig?", og hun fulgte opp sitt eget spørsmål ved å begynne å snakke om Chuck Bass fra Gossip Girl. Ingen hadde hjerte til å fortelle henne at han egentlig ikke finnes på ordentlig han heller.

Vi snakket også om mobbing, og det ledet oss til å snakke om Bryn barneskole (uten at det nødvendigvis er en sammenheng mellom de to temaene). Mobbing førte også til en kort samtale om psykologer:

Mat, karate, musikk, bussturer, og de forskjellige skolene og linjenes rykter ble snakket nøye om, før Beate og Maria fortalte en ganske morsom historie. Her er et direkte sitat fra bloggen til Beate der hun forteller:

"Har også funnet ut noe utrolig! Jeg og Maria så to ender vandre på et jorde, og vi tenkte "hvordan har de gått HELT fra vannet og til jordet". Men bare noen dager senere satt vi ved et vann, og tror dere ikke at endene kunne fly??? Vi bare "WHAT"? Haha. Vi ble stemplet som DUMME av våre kjære venner da vi fortalte dem om hva vi hadde funnet ut. Kan ikke si det var mitt mest oppegående øyeblikk nei." 

(http://vierawesome.blogg.no/1305818759_ender_kan_fly.html).

En outsider vil nok kunne henge med på det meste av det vi prater om. Likevel vil det være en hindring å ikke ha vært med på tideligere jentekvelder og bursdager. Her er et eksempel:

For en outsider gir nok ikke dette så mye mening, for vi refererer til forrige jentekveld, da jeg faktisk presterte å IKKE klare å bake en brownies fra en Toro ferdigpakke (ja, det var småflaut, men til mitt forsvar var det første gang noensinne). Resultatet ble i alle fall temmelig flytende..

Hvordan snakker vi med hverandre?

Samtalene våre er veldig preget av fortellinger. Det går ofte flere uker mellom hver gang vi ser hverandre, og vi har mye å fortelle om. Fortellingene leder ofte til spørsmål og svar, som igjen kan lede til en diskusjon. Men det er selvfølgelig en del poengløs prat om alt og ingenting også. Det er en avslappet og lystig tone nesten hele tiden, vi tuller veldig mye og vi ler ofte. Gruppemedlemmenes selvironi bidrar sterkt til dette.

Vi bruker egentlig ingen spesielle faguttrykk som vi måtte ha forklart for en outsider (med mindre man regner med ordet "suppebrownies", men det sier vel egentlig seg selv at det er en flytende/lite stekt brownies). Derimot refererer vi ofte til hendelser som en vi måtte ha forklart for en outsider, som da vi snakket om Marshmallow-hendelsen mot slutten av samtalen. 

Det er vanskelig å peke ut én person som styrer samtalen. Alle er aktive deltakere og har noe å si om hvert eneste emne. Fra akkurat denne samtalen kan man likevel kalle Vilde for samtalestyreren, for hun er den som introduserer flest nye temaer, og på den måten holder hun samtalen i gang. Men med en gang et tema er blitt etablert er det Anna og Beate som snakker mest, og de holder som regel liv i emnet  helt til Vilde introduserer noe helt nytt. Selv om det var disse tre som trakk mest i trådene i denne samtalen , er det varierende fra gang til gang.

Ord som gjentar seg ofte i samtalen er; is, eplekake, brownies, rullekake, boller, skolebrød, potetgull og sjokolade. Det er rett og slett fordi vi sitter rundt bordet og spiser dessert. Da blir det mye "Kan du sende meg ___?", og "Det var veldig god___!". En annen gjenganger er ordet "Awesome", og grunnen til det er at Vilde er til stede. Hun er en stor fan av awesomeness, og i hennes øyne er awesome et adjektiv som passer til det aller meste.

Hvorfor snakker vi sammen?

Det er flere forskjellige grunner til at vi snakker sammen. Vi snakker sammen for å fortelle om hvordan vi har det, for å vedlikeholde vennskapet, for dele/spre glede, for å underholde og for å utveksle meninger og synspunkter. I denne samtalen er det ingen outsidere hvis man ser på det som en helhet, men hvis man går innenfor ett og ett tema, kan man nok si at noen på en måte ble outsidere innenfor spesielle temaer. Jeg kan for eksempel svært lite om musikk, så jeg hadde ikke peiling på hva Anna og Amalie snakket om da de begynte å "gå opp en ters". Innen det temaet kan man nok trygt si at jeg var en outsider.

Konklusjon

Dette prosjektet har gjort meg veldig bevisst på hvilken rolle jeg spiller i ulike diskursgrupper, og også på hvor mye som egentlig skjer i en samtale uten at man tenker over det. Jeg synes det er spesielt morsomt å se hvem som styrer samtalen, for det synes jeg har vært de mest overraskende oppdagelsene, og det er også interessant å se i hvor stor grad de faktisk er klar over at de styrer den. Noen styrer samtaler veldig bevisst og hensiktsmessig, mens andre bare plukker temaer som de tilfeldigvis tenker på der og da.

Jeg anbefaler alle å være mer bevisste på hvilke roller de spiller i ulike diskursgrupper, for det er veldig interessant. Prøv å legg merke til hvor aktiv du er, om du forteller eller stiller spørsmål, og om du trenger mye "inside information" for å henge med. Kanskje du får deg en overraskelse?

-- Yvonne