Vildanden

Hei, alle sammen!

Sceneanalyse til Vildanden, Henrik Ibsen
Stykket utspiller seg i to scener, huset til grosserer Werle og hjemme i leiligheten til familien Ekdal.

Begge hjemmene er godt tilpasset tidsepoken. Vi får også bilder og assosiasjoner av karakterene. Men noe skiller seg meget godt er hvor velstående hver av scenene blir fremstilt. Huset til grosserer Werle preges av rikdom, eleganse og stil, noe som skal forventes etter at han holdt et fint og elegant middagsselskap med kammerherrer. I akt 2, 3, 4 og 5 befinner vi oss hjemme hos familien Ekdal. Et enkelt hjem med fattige kår, liten eleganse, og det skiller seg meget vekk fra grosserer Werle. Hver av scenene vi får vitne representerer uten tvil to helt forskjellige miljøer.

Første scene:
Stykket begynner hjemme hos grosserer Werle. Ibsen forsøkte å skape en klar og tydelig forskjell mellom rommene. Han la mye vekt på å framstille lyset rommene, enn møblene. I atelieret til herr Werle (grosserer Werles far) var Ibsen forsiktig med ikke åbruke for sterkt lys, men lampene gir en utydelig grønn farge. Dette kan assosieres med grosserer Werle sin øyesykdom. På den andre siden er den store hovedtua ved siden av klar og opplyst med lamper og lys. Inngangsdøren er plassert rett foran stuen, slik at vi får et godt skue utover salen. Til høyre ble en dør plassert på høyre siden av veggen til venstre som fører til herr Werles atelier. Selv om salen ligger rett ved siden av atelieret, er rommet meget lydtett. Dette anses som herr Werle trengte stillhet til å arbeide.

Andre scene:
Sett fra rommene i første scene, er hjemme til familien Ekdal meget mørk med én lampe lysende i midten av midten stuen. Lys fra utsiden slippes nokså godt inn fordi vinduene er halvlukket. Rommene er ikke bare mørke fordi det ikke er velstående, men Hjalmar Ekdal jobber med fotografering i ett av rommene. Aktene skifter fra morgen til kveld og gjør dermed belysningene forskjellige. Om morgen er solen sterk, men kveldene gjør scenene mørke og skaper den mørke atmosfæren.
På loftet fornemmer man mystikk og adskillelser fra nedenunder. Rommet kan assosieres med havet; Noen steder er det opplystfordi vinduene ikke er lukket ordentlig, mens andre steder er det helt mørkt. I stua ser man ikke trappen til loftet fordi den er dekket til. Kanskje dette var for å gjemme vildanden? Trolig var dette et tilfelle fordi rommet var jaktområdet til gamle Ekdal (Hjalmar Ekdals far) og Hjalmar slik at de kan hjemme seg fra virkeligheten og livsløgnen til Hjalmar.

Sceneoppbyggingen leder oss til å forstå sammenhengen mellom dem og de forskjellige karakterene, men enkelte replikker viser også til deres oppbygging samtidig. Residensen til familien Ekdal er mørk og grønn i lyssettingen, dette gir samtidig en kald atmosfære i rommene. Dette assosieres med to viktige fakta; En replikk til gamle Ekdal og Hjalmars datter Hedvig sin øyesykdom. Gamle Ekdal snakker om skadeskutte "vildender" som svømmer ned til det grønne og mørke dypet hvor den biter fast i tang eller annet for aldri å slippe. Hedvig er skadesynt, slik som grosserer Werle, og hun kan derfor ikke se klart i skinnende lys. Vinduene er derfor halvåpnet. Da slipper bare noe lys inn og det blir lettere å se.

-- Adrian